Fra lab til marked: Hvordan finansiserer vi morgendagens energivinnere?
Skal Norge lykkes med den grønne og digitale omstillingen, må vi tette gapet mellom forskningsmiljøene og kapitalmarkedet. Under energikonferansen ble tre lovende oppstartsselskaper trukket frem som eksempler på teknologien verden trenger, men gründerne er klare på hva som mangler.
Publisert: 4. februar 2026
– Det finnes ingen gratis lunsj. Digitalisering krever energi, men digitalisering er også vårt viktigste verktøy for å lykkes med det grønne skiftet, sa digitaliseringsminister Karianne Tung under energikonferansen «The Future of Energy».
Bak de store politiske visjonene står en ny generasjon norske teknologiselskaper klare til å skalere. Men suksessen avhenger av mer enn bare gode ideer – den krever risikovillig kapital og langsiktige industrielle partnere.
Konferansen «The Future of Energy: Frontiers of Energy» ble arrangert 14. januar i Georg Sverdrups hus på Blindern. Her samlet Universitetet i Oslo (UiO) forskere, oppstartsmiljøer, industriledere og politiske beslutningstakere for å utforske hvordan den grønne og den digitale omstillingen kan gjensidig forsterke hverandre. Arrangementet ble gjennomført som en Oslo Science City Arena-konferanse i et tett samarbeid mellom UiO, SINTEF, NGI, IFE, Oslo kommune og Handelshøyskolen BI.
Tre selskaper som viser vei
Under konferansen ble tre selskaper trukket frem som eksempler på hvordan norsk forskning transformeres til global industri:
- Hystar: En spin-off fra SINTEF som nå kommersialiserer 15 år med forskning på PEM-elektrolyse. Med en teknologi som er betydelig mer effektiv enn dagens standard, sikter de mot en sentral rolle i det globale hydrogenmarkedet.
- Over Easy Solar: Har på fem år gått fra prototype til installasjoner i 15 land. Deres vertikale solcellepaneler for flate tak løser en av bransjens største utfordringer: produksjon gjennom hele dagen, selv i nordisk klima.
- Cenate: Utvikler silisium-nanokompositter som gjør batterier både mindre og mer miljøvennlige. Ved å bygge på Norges historiske styrke innen silisium, tar de nå plass i en av verdens mest kritiske verdikjeder.
Kapitalgapet bremser veksten
Til tross for teknologisk forsprang, pekte gründerne på en felles utfordring: Tilgangen på kapital i den kritiske skaleringsfasen. Amalie Melsom i Hystar var tydelig på at det private kapitalmarkedet i Norge er utfordrende for selskaper som skal bygge tung industri.
– Vi trenger at de store industrielle aktørene tør å være med hele veien, ikke bare når teknologien er «hot», men også gjennom de krevende modningsfasene, sa Melsom.
Dette støttes av professor Morten Dæhlen, som leder det nye KI-senteret TRUST. Han mener vi må se på kunstig intelligens som «tungindustri» som krever enorme fysiske investeringer i infrastruktur.
Oslo som testarena
Byråd for finans, Hallstein Bjercke, understreket at Oslo skal være en testarena for disse løsningene.
– Kjernen i Oslo Science City er at vi kobler forskning, næringsliv og myndigheter. Vi må flytte oss sammen hvis vi skal vinne det globale kappløpet om de beste energiløsningene, sa Bjercke.
Med over 2200 forskere i området som jobber med klima, energi og miljø, er innovasjonsdistriktet selve episenteret for denne utviklingen. Men som konferansen viste: Veien fra lab til marked krever bedre vilkår for risikokapital i Norge og et tettere samspill mellom de som sitter på kunnskapen og de som sitter på kapitalen.