Fra operasjonsstue til global testarena: Derfor velger internasjonalt ledende aktører Oslo

Intervensjonssenteret ved Oslo universitetssykehus er ikke bare en forskningsavdeling. Det er et levende laboratorium der morgendagens medisinske teknologi testes, forbedres og dokumenteres før den tas i bruk i resten av helsevesenet.

Når en kirurg styrer robotarmer med millimeterpresisjon, mens en ingeniør følger med på skjermene ved siden av, er det lett å føle at man har tatt et skritt inn i fremtiden. Men på Intervensjonssenteret handler teknologien aldri om teknologi for teknologiens skyld.

Her er målet alltid det samme: å gi pasienter bedre behandling.

Bli med på innsiden av Intervensjonssenteret ved Oslo universitetssykehus.

Intervensjonssenteret ble etablert i 1996 og markerer 30 år i år. I løpet av disse tiårene har senteret utviklet seg til å bli en av Europas fremste arenaer for forskning, utvikling, utdanning og innovasjon innen avansert medisinsk teknologi. Det som gjør senteret spesielt er ikke bare utstyret eller forskningen, men hvordan alt er samlet på ett sted.

Mona-Elisabeth Rootwelt-Revheim, avdelingsleder ved Intervensjonssenteret og professor ved Universitetet i Oslo. Foto: OUS.

– Vi står midt i pasientbehandlingen samtidig som vi har forskning og innovasjon i samme rom. Helsepersonell og teknologisk personell jobber side om side hver eneste dag, sier Mona-Elisabeth Rootwelt-Revheim, avdelingsleder ved Intervensjonssenteret og professor ved Universitetet i Oslo.

Et lite sykehus i sykehuset

Intervensjonssenteret beskrives ofte som et «lite sykehus i sykehuset». Her finnes høyteknologiske operasjonsstuer, forskningsinfrastruktur og klinisk virksomhet samlet under samme tak. Det gjør det mulig å følge hele innovasjonsløpet, fra den første idéen til dokumentert behandling for pasienter.

Per Steinar Halvorsen, forskningsleder for Teknologi- og innovasjonsklinikken.

Forskningsleder for Teknologi- og innovasjonsklinikken, Per Steinar Halvorsen, mener nettopp denne organiseringen er nøkkelen til suksessen.

– Det unike med Intervensjonssenteret er at vi er den eneste kliniske avdelingen i Teknologi- og innovasjonsklinikken. Det gjør oss i stand til å koble teknologi og klinikk på en måte som svært få andre miljøer i verden kan, sier han.

Klinikere og forskere samarbeider tett for å utvikle, teste og dokumentere nye behandlingsmetoder til beste for pasientene.

Rundt halvparten av medarbeiderne har helsefaglig bakgrunn, mens resten kommer fra blant annet teknologi- og ingeniørfag. Teknologene er ikke plassert i en støttefunksjon et annet sted i organisasjonen. De er en integrert del av virksomheten og arbeider sammen med klinikerne også inne på operasjonsstuene.

– Når teknologene står side om side med klinikerne der behovene oppstår, blir veien fra utfordring til løsning mye kortere, sier Halvorsen.

Hvorfor globale selskaper velger Oslo

I kampen om å tiltrekke seg verdens ledende medisinteknologiske selskaper konkurrerer Oslo med noen av Europas sterkeste forskningsmiljøer. Likevel finner mange veien til Oslo universitetssykehus, herunder virksomheter som Siemens Healthineers, GE HealthCare og Medtronic.

Ifølge Rootwelt-Revheim skyldes det at Intervensjonssenteret kan tilby noe få andre kan.

– Vi har en komplett og profesjonalisert forskningsdrevet innovasjonsplattform. Vi har tilgang til store pasientvolumer gjennom Oslo universitetssykehus, topp kliniske miljøer, avansert infrastruktur og erfaring med å utvikle produkter gjennom hele verdikjeden fra idé til ferdig løsning, sier hun.

Men samarbeidet handler ikke om at industrien leverer teknologi og sykehuset tar den i bruk.

– Vi bygger partnerskap basert på likeverdighet. Industrien bidrar med teknologi og utviklingskraft. Vi bidrar med klinisk erfaring, pasientforståelse og forskningskompetanse også innen ulike teknologiske fagområder. Derfor velger selskapene oss ikke bare som testarena, men som utviklingspartner, sier Rootwelt-Revheim.

Denne modellen har gitt Intervensjonssenteret tilgang til noen av verdens mest banebrytende og avanserte teknologiplattformer, inkludert flere robotkirurgiske systemer som brukes til forskning og utvikling. Industripartnerne har stilt utstyr for betydelige summer til rådighet gjennom samarbeidsavtaler, en modell som også står åpen for nye aktører.

Les også: Historisk avtale: Nytt partnerskap skal styrke norsk livsvitenskap

Der idéer møter virkeligheten

For teknologiutviklere er det én ting å skape løsninger på et laboratorium. Det er noe helt annet å få dem til å fungere i en travel klinisk hverdag.

Det er her Intervensjonssenterets tette kobling mellom teknologi og pasientbehandling blir avgjørende.

Ole Jakob Elle, professor ved Universitetet i Oslo og leder for Seksjon for medisinsk kybernetikk og bildebehandling ved Intervensjonssenteret.

– Vi møter klinikerne på operasjonsstuen, i møter og i hverdagen. Vi diskuterer behovene deres, observerer arbeidsprosessene og utvikler teknologi som kan løse konkrete utfordringer, sier Ole Jakob Elle, professor ved Universitetet i Oslo og leder for Seksjon for medisinsk kybernetikk og bildebehandling ved Intervensjonssenteret.

Resultatet er teknologi som vokser frem fra reelle behov i helsevesenet. Arbeidet omfatter både løsninger som ennå ikke er godkjent for klinisk bruk, og videreutvikling og dokumentasjon av godkjent teknologi.

Intervensjonssenteret fungerer også som en læringsarena der forskning, teknologi og pasientbehandling møtes.

Samtidig får studenter og forskere tilgang til et læringsmiljø få universiteter kan tilby.

– Studentene får arbeide med virkelige problemer som må løses i helsevesenet. Vi får testet ut nye idéer som ellers kanskje aldri ville blitt prøvd, og studentene får oppgaver som oppleves meningsfulle og relevante, sier Elle.

Forskningen som beskytter pasientene

Selv den mest lovende teknologien må dokumenteres før den kan tas i bruk.

Det er en oppgave Intervensjonssenteret tar svært alvorlig.

Professor emiritus Bjørn Edwin er blant pionerene som har bidratt til å forme moderne minimalt invasiv kirurgi.

Professor emeritus Bjørn Edwin, en internasjonalt anerkjent pioner innen minimalt invasiv kirurgi, beskriver innovasjon som en lang reise.

– Du går fra idé til pilotstudier, deretter større studier, randomiserte studier og til slutt registerforskning. Hensikten er å dokumentere at det faktisk virker og at det er til det beste for pasientene, sier han.

Forskerne vurderer ikke bare medisinske resultater, men også livskvalitet og samfunnsøkonomi.

– Vi ser på om den nye metoden gir bedre resultater for pasienten, men også om den er kostnadseffektiv. Kvalitet i livet og økonomiske konsekvenser må være en del av evalueringen, sier Edwin.

Den skinnegående MR-maskinen kan raskt flyttes mellom operasjonsstuene, slik at kirurgene kan kontrollere resultatet underveis i inngrepet.

Denne kunnskapen deles videre gjennom vitenskapelige publikasjoner og internasjonale nettverk, slik at andre kan innføre nye metoder og forbedre sin praksis på et dokumentert grunnlag.

– Hvis du ikke publiserer resultatene, har det egentlig aldri blitt gjort, sier han.

Oslo Science City i praksis

I Oslo Science City jobber vi for å koble sammen forskning, næringsliv, kunnskap, offentlig sektor og talenter for å skape forskningsdrevet innovasjon og verdiskaping.

Nye idéer blir til innovasjon når eksperter fra ulike fagmiljøer møtes rundt felles utfordringer i helsevesenet.

Intervensjonssenteret er et helt konkret eksempel på hvordan dette ser ut i praksis.

Her samarbeider Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo, teknologimiljøer, internasjonale selskaper og forskningspartnere i hverdagen. Nye idéer utvikles, testes og dokumenteres i tett samspill mellom eksperter med ulik fagbakgrunn.

Et levende eksempel på Oslo Science Citys ambisjon om å koble forskning, talenter og næringsliv for å skape forskningsdrevet innovasjon.

Resultatet er ikke bare ny teknologi. Det er bedre behandling, raskere tilgang til innovative løsninger og ny kunnskap som kommer pasienter til gode.

– Vi kobler sammen kunnskap, forskning, pasientbehandling og næringsliv, og omsetter det til verdi for pasient og samfunn, avslutter Rootwelt-Revheim.

Les også: Hva er et innovasjonsdistrikt? Derfor satser Oslo på Oslo Science City