7 skremmende forskningsfunn og -prosjekter i Oslo Science City

1. Bakteriene som går i dvale

Hva gjør bakterier når de blir utsatt for antibiotika? Noen av dem kan rett og slett gå i en slags dvaletilstand.

Forskere ved Oslo universitetssykehus undersøker hvordan bakterier overlever antibiotikabehandling ved blant annet å reparere DNA-skader, senke energiforbruket eller gå inn i en sovende tilstand. Slike bakterier kan være vanskelige å utrydde og bidra til at infeksjoner kommer tilbake. Samtidig forsøker forskerne å finne nye måter å bekjempe resistente bakterier på.

Les mer om forskningen hos Oslo universitetssykehus

2. KI-svermene som aldri sover

Tenk deg tusenvis av KI-agenter som opptrer som mennesker på nettet, samarbeider med hverandre og tilpasser budskapene sine underveis.

Forskere fra Handelshøyskolen BI og SINTEF har undersøkt hvordan slike KI-svermer kan brukes til koordinert påvirkning. De kan etterligne mennesker, forsterke bestemte synspunkter og skape inntrykk av at mange uavhengige personer mener det samme.

Samtidig peker de på hvordan samfunnet kan utvikle bedre forsvar mot denne typen påvirkning.

Les mer om forskningen hos Handelshøyskolen BI

Illustrasjonsfoto. Foto: Universitet i Oslo

3. Evighetskjemikaliene som nesten ikke lar seg fjerne

De kalles ikke «evighetskjemikalier» uten grunn.

PFAS brytes svært sakte ned og kan hope seg opp i mennesker og miljø. Forskning som NGI har deltatt i, viser hvor vanskelig det er å fjerne stoffene når de først har kommet ut i naturen. Derfor peker forskningen på at det viktigste tiltaket er å stoppe utslippene ved kilden.

Les mer om forskningen hos NGI

4. Er det noen der inne?

Du tror kanskje du snakker med noe som tenker som et menneske, forstår som et menneske og oppfører seg som et menneske. Men da tar du grøsselig feil.

Bak de vennlige svarene finnes det ingen hjemme. Det er som et gjenferd: ingen samtalepartner, ingen tanker, ingen hensikt. Bare en språkmodell som har lært seg hvilke ord som sannsynligvis bør komme etter hverandre. Likevel fortsetter vi å lete etter mening, personlighet og kanskje til og med en sjel i maskinen.

Forskere fra Norsk Regnesentral og Universitetet i Oslo undersøker hvordan vi egentlig forstår maskiner som snakker til oss, og om vi tolker utsagnene deres på samme måte som når et menneske står bak. De ser også på hvordan barn opplever møtet med de kunstige stemmene.

For selv om det høres ut som noen er hjemme, betyr ikke det at det er noen der inne. Bank bank! Gjerne på skjermen. Men vær forberedt på at det svarer, og ljuger så det grøsser!

Les mer om forskningen hos Norsk Regnesentral

Campus Ullevål åpnet offisielt 15. september, og huser blant NGI, Norce, Cicero, NIVA, NIBIO, administrasjonen i Oslo Science City og straks AstraZeneca. Foto: Åsmund Holien Mo / Aspelin Reitan

5. Bygget som står på kvikkleire

Under Campus Ullevål skjuler det seg omfattende mengder kvikkleire. Før byggingen gjennomførte NGI 58 grunnboringer. Undersøkelsene førte blant annet til at kjelleren ble hevet 1,55 meter, slik at man slapp å grave ned til kvikkleiren og reduserte risikoen for å påvirke områdene rundt byggegropa.

Samtidig gjorde NGI selve byggeplassen til et forskningsprosjekt. Ved hjelp av blant annet fiberoptiske sensorer og målinger av bevegelser i grunnen har forskerne undersøkt hvordan støttekonstruksjonene, den stabiliserte leiren og de øvrige løsmassene oppfører seg under utgravingen. Målet er å utvikle sikrere, mer bærekraftige og mer kostnadseffektive metoder for å bygge i krevende grunnforhold.

Les mer om forskningen hos NGI

6. Når isbreene smelter

Isbreer, snø og permafrost er viktige deler av klimasystemet – men hva skjer når stadig mer av isen forsvinner?

I forskningsprosjektet LIQUIDICE undersøker forskere fra blant annet NORCE hvordan klimaendringene påvirker isbreer, snø og permafrost. Ved hjelp av satellitter, feltmålinger og klimamodeller studerer de blant annet hvor mye vann som er lagret i snø og is, og hvilke konsekvenser smeltingen kan få for vannressurser, havnivå og klima.

Les mer om forskningen hos NORCE

7. Hva er frykten for et skred verdt?

Skredfare handler ikke bare om sannsynligheten for å bli skadet eller at veien blir stengt. Det kan også være ganske ubehagelig å vite at veien du kjører på ligger utsatt til.

Forskere ved Transportøkonomisk institutt (TØI) har undersøkt hvordan denne utryggheten kan tas med når samfunnet vurderer nytten av skredsikring. Studien ser blant annet på hvor mye folk er villige til å betale for å redusere skredfrekvens og størrelsen på skred.

Med andre ord: Frykt kan faktisk få en plass i samfunnsøkonomiske regnestykker.

Les mer om forskningen hos TØI

Heldigvis er ikke poenget med forskningen å gjøre oss mer redde. Snarere tvert imot. Enten forskerne undersøker antibiotikaresistente bakterier, kunstig intelligens, miljøgifter eller naturfare, handler det om å forstå utfordringene bedre – og finne ut hva vi kan gjøre med dem.

Og det gjør det kanskje litt mindre skummelt. God Halloween!