Samfunnsøkonomi-elever ved Blindern vgs. har undersøkt hvordan næringslivet jobber med bærekraft og klimarisiko. Vi trenger flere slike prosjekter, sier skoleforskere.
Publisert: 14. mai 2024
I et fullpakket auditorium på Blindern videregående skole sitter alle samfunnsøkonomielevene i andre klasse. De har kickoff for et praktisk rettet prosjekt hvor de skal undersøke hvordan bedrifter arbeider med spørsmål knyttet til bærekraft og klimarisiko.
Som faglig grunnlag for prosjektet får elevene innsikter og perspektiver fra økonomiprofessor Karine Nyborg, innovatør Tonje Sofie Eriksson fra Startuplab og bærekraftsjef Camilla Skjelsbæk Gramstad fra Elkjøp.
Deretter deles de inn i grupper som skal intervjue bedriftsledere fra blant annet Telenor, Yara og GE Healthcare om hvordan disse bedriftene arbeider med bærekraft og klimarisiko. Hver gruppe skal sammenfatte funnene i en rapport. Prosjektet er et samarbeid mellom Blindern vgs., Oslo Science City, Universitetet i Oslo og NHO.
– Vi ser på dette som en mulighet for å drive undervisning i tråd med de nye læreplanene som sier at elevene skal kunne utforske og fordype seg i faget. Her får de gjøre det ved å se på sammenhengen mellom faglig teori og praksisen i næringslivet, sier samfunnsøkonomilærer Maren Sandbu.
Oppdaget forbrukermakten
Anine Aanonsen er en av elevene som deltok i prosjektet ved Blindern vgs. Hennes gruppe intervjuet Elkjøps bærekraftsjef Camilla Skjelsbæk Gramstad. Elevene konkluderte med at selskapets arbeid med det grønne skiftet og sirkulærøkonomi var drevet av en kombinasjon av påvirkning fra forbrukere, konkurranse med liknende bedrifter og regulering fra myndighetene.
– Jeg syntes det var lærerikt å se hvordan teoriene vi lærer om fungerer i praksis. I tillegg likte jeg hvordan vi fikk se en sammenheng mellom samfunnsøkonomiske teorier og et relevant tema som bærekraft, sier Aanonsen.
Også Skjelsbæk Gramstad fikk noe ut av å være med på prosjektet og snakke med elevene:
– For oss i Elkjøp er det viktig å være med på å vekke interessen for bærekraft og sirkulærøkonomi blant de som skal være ledere og medarbeidere i fremtidens næringsliv. Det var veldig interessant å høre spørsmålene og perspektivene som elevene kom med, og jeg er imponert av skolen som har laget et undervisningsopplegg hvor elevene får mulighet til å ta i bruk kunnskapen sin i møte med store norske selskaper, sier hun.
Lærer Maren Sandbu mener prosjektet har bidratt til å gjøre undervisningen i klasserommet mer relevant, og at elevene har vært oppriktig nysgjerrige og interesserte i arbeidet.
– Flere av dem sier at de synes det har vært spennende å se at det vi lærer om i klasserommet er det samme som det arbeides med ute i bedriftene, forteller hun.
Det grønne skiftet er både kostnad og mulighet
Bærekraftprosjektet på Blindern videregående ble gjennomført første gang i 2021. Da ble elevenes funn presentert under et åpent arrangement på det lokale folkebiblioteket. Blant deltakerne var Idar Kreutzer, som da var administrerende direktør i Finans Norge.
– Det grønne skiftet er både en kostnad og en mulighet for næringslivet, akkurat slik funnene deres peker på, sa Kreutzer til de nitti videregående-elevene, og la til at vi heldigvis ser at kapitalen går lynraskt i grønn retning.
Oslo Science Citys administrerende direktør Christine Wergeland Sørbye fremhever samfunnsrelevansen og den praktiske erfaringen med å jobbe med konkrete og relevante problemstillinger som en viktig årsak til at bærekraftsprosjektet er blitt en suksess:
- Aktive læringsarenaer der elevene inviteres til å arbeide med viktige samfunnsutfordringer og samarbeide med næringslivet, gjør opplæringen både spennende og relevant, understreker Wergeland Sørbye.
Utforskende læring og fordypning i faget
Trond Lien er divisjonsdirektør for videregående skole, voksenopplæring og fagopplæring i Osloskolen. Han understreker at denne typen prosjektarbeid som kombinerer teori og praksis bidrar til å forberede elevene på livet etter skolen, enten de skal rett ut i arbeidslivet eller inn i høyere utdanning.
– Elevene som kommer ut av Osloskolen skal ha både teoretisk kunnskap og praktisk erfaring som hjelper dem å lykkes med det de ønsker å gjøre når de er ferdige med skolen. Denne typen prosjekter gir dem kunnskap og ferdigheter som er nyttig uansett hvilken vei de tar videre, sier Lien.
Også forskerne Erik Knain og Alfredo Jornet mener at norske skoler burde samskape mer med aktører utenfor skolesystemet, slik prosjektet ved Blindern vgs. er et eksempel på.
De to har arbeidet i tre år med forskningsprosjektet ASK (Action towards Sustainability through Knowledge co-creation), som er del av Universitetet i Oslos satsing på samfunnsinnovasjon (SPARK), og EU-prosjektet Science Education for Action and Engagement towards Sustainability (SEAS). Blant hovedkonklusjonene fra prosjektene er at tverrfaglig samarbeid i skolen fortsatt er en betydelig utfordring og at lærerne har et behov for støtte i sin faglige utvikling, særlig når det gjelder bærekraft.
I sluttrapporten fra ASK-prosjektet deler Jornet og Knain fire råd til politikerne om hvordan de med enkle grep kan gi lignende prosjekter den hjelpen de trenger for å få til reell samfunnsinnovasjon for bærekraft. Ett av rådene er å etablere en nasjonal tilrettelegger for at skoler og eksterne aktører kan finne hverandre og opprette samarbeid.
– Denne koordineringsrollen kan ikke primært tilfalle skolene, selv om skoleledere vil måtte ha en nøkkelrolle. Vi trenger et overordnet nav for dette arbeidet, et miljø som får og tar ansvar for å holde oversikt over relevante partnere i akademia, i lokalmiljø, i næringsliv og i skole-Norge, som gjør det lett for dem å oppdage hverandre, sier Erik Knain.
Krever forpliktende involvering
Her er forskernes Jornets og Knains fire råd til hva vi trenger for å gjøre skolene til bedre samskapere med aktører utenfor:
Av Monica Bjermeland, Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO og Hallvard Kvale, Oslo Science City