Sammen om kunnskaps- og innovasjonsløft

Ny rapport viser hvordan Oslo kan styrke samarbeidet om forskning og innovasjon og få enda mer verdi ut av byens sterke kunnskapsmiljøer.

Publisert: 17. desember 2025

Oslo står overfor noen av de mest komplekse samfunnsutfordringene i vår tid, fra klimaendringer og press på helsetjenestene til økende utenforskap og behov for bærekraftig byutvikling. Forsterket samarbeid med de sterke forsknings- og innovasjonsmiljøene i byen kan være en del av løsningen.

En ny rapport, finansiert av Oslo kommune og utarbeidet av SINTEF og Fabric+ på oppdrag for Oslo Science City, viser at samspillet mellom Oslo kommune og kunnskapsmiljøene er viktig og har stort potensial for videre utvikling.

André Teigland, administrerende direktør i Norsk Regnesentral, og Øyvind Såtvedt, seksjonssjef for næring i byrådsavdeling for Næring og eierskap, deltok på rundebordsmøtet.

– Vi ønsker å gjøre det enklere å samarbeide mer målrettet med kunnskapsmiljøene om de viktigste utfordringene Oslo står i. Rapporten gir konkrete forslag til hvordan vi kan styrke prioritering, koordinering og læring, slik at kunnskap raskere kan tas i bruk i tjenestene, sier Øyvind Såtvedt, næringssjef i Oslo kommune og styremedlem i Oslo Science City.

Fire hovedfunn peker på behov for tydelig retning

Rapporten peker på fire gjennomgående strukturelle utfordringer i dagens forsknings-, innovasjons og utviklingssamarbeid (FOUI) – og på hva som kan forbedres for å få bedre effekt av innsatsen.

Reidar Gjersvik fra SINTEF og Siri Arntzen-Ratnarajan fra Fabric+ har laget rapporten på oppdrag for Oslo Science City.

1) Manglende felles strategi

Tydelige felles mål for FoUI-innsatsen mellom Oslo kommune og kunnskapsmiljøene vil gjøre det enklere å prioritere, koordinere og samle innsatsen rundt de viktigste utfordringene.

2) Fragmentert finansiering

Oslo kommune investerer betydelige ressurser på forskning, utvikling og innovasjon, men midlene investeres kan koordineres bedre slik at innsatsen synliggjøres og kan underlegges sterkere strategisk styring.

Rapporten peker også på at Oslo kommune – som en stor og mangfoldig organisasjon – investerer betydelige ressurser i analyse, utvikling og kunnskapsinnhenting. En større andel av disse midlene kan rettes mot forskningsbaserte analyser og mer langsiktige FoUI-løp.

Kommunen har allerede flere samarbeidsavtaler med utdannings- og forskningsinstitusjoner, og rapporten viser at potensialet for mer strategisk bruk av disse er stort. Et tettere og mer koordinert samarbeid kan bidra til bedre beslutningsgrunnlag og mer effektiv ressursbruk på tvers av organisasjonen.

Les også: Samarbeid for fremtidens helsetjenester: Oslo som testarena for innovasjon

3) Manglende koblinger

Aktørene har ofte vanskeligheter med å finne riktig inngang til samarbeidspartnerne, enten de befinner seg i kommunen eller i forskningsmiljøene.

– Oslo kommune og forskningsmiljøene er store og komplekse organisasjoner der enheter har selvstendig ansvar, og få har full oversikt. Da blir det krevende for aktører med utviklingsambisjoner å finne hverandre, og samspillet blir ofte preget av tilfeldigheter, sier Reidar Gjersvik i SINTEF.

Han peker på at byer som Amsterdam og Helsinki har lykkes bedre nettopp fordi de har etablert tydelige, faste møteplasser der behov, kompetanse og prioriteringer møtes.

– Hvis jeg skal peke på et tiltak som kan gi rask effekt, er det etablering av strategiske møteplasser mellom kommunen og forskningsmiljøene – der man sammen diskuterer hvilke kunnskaps- og innovasjonsbehov som faktisk er viktigst, sier Gjersvik.

4) Stort forbedringspotensiale på intern og felles læring og kunnskapsdeling

Rapporten viser at resultater fra FoUI-prosjekter i liten grad deles på tvers av enheter og sektorer i kommunen. Dermed kan verdifull innsikt gå tapt når prosjekter avsluttes.

– FoUI-prosjekter er ofte tidsavgrensede, og mye av kunnskapen forblir hos dem som var tettest på prosjektet. Når det mangler strukturer for å dele og oversette innsikten, blir læringen kortlivet, sier Siri Arntzen-Ratnarajan fra Fabric+.

Hun peker også på kulturelle og språklige barrierer mellom forskning og praksis.

– Forskning formidles ofte i artikler og rapporter som ikke er tilpasset en hektisk kommunal hverdag. Samtidig har mange forskningsmiljøer begrenset innsikt i hva som faktisk haster i frontlinjen av kommunale tjenester. Derfor trengs det flere brobyggere som forstår begge verdener.

Les hele rapporten her: Verdiskapende samspill om FoUI.

Oslo Science City: Stort potensial, kommunen er en nøkkelpartner

Oslo Science City er Norges mest kunnskapstette område, med 8 000 forskere, 40 000 studenter, mer enn 300 oppstartsbedrifter og ledende forskningsmiljøer innen blant annet helse og livsvitenskap, klima og energi, fremvoksende teknologier og demokrati og inkludering.

Rapporten peker på behovet for tettere samarbeid med Oslo kommunes øverste politiske og administrative nivå, tydeligere prioriteringer og etablering av faste, strategiske arenaer på tvers av sektorer.

– Oslo kommune er en helt avgjørende partner for å lykkes med forsknings- og innovasjonssamarbeid som faktisk gjør en forskjell. Når kommunens behov, tjenesteutvikling og politiske ambisjoner kobles tettere med kunnskapsmiljøene, kan Oslo bli en ledende testarena for forskningsbaserte løsninger på urbane utfordringer – også internasjonalt, sier Bente Mikkelsen, seniorrådgiver i Oslo Science City.

Bente Mikkelsen, seniorrådgiver i Oslo Science City.

Et felles rammeverk: Kunnskapsarena Oslo

For å styrke samspillet foreslår rapporten syv konkrete tiltak. Samlet omtales dette som Kunnskapsarena Oslo – et rammeverk for tydeligere retning, bedre ressursbruk og raskere vei fra forskning til løsninger i kommunens tjenester.

Tiltakene er:

  1. Etabler strategiske arenaer for samarbeid mellom Oslo kommune og kunnskapsmiljøene: Faste møteplasser for politisk og administrativ ledelse i kommunen og toppledelsen i kunnskapsmiljøene for felles prioritering og finansiering.
  2. Gjensidige rådgivningsfora: Ett forskningsbasert rådgivningsutvalg for kommunen, og ett kommunalt rådgivningsutvalg for FoUI-aktørene. Dette gjennomføres på avdelingsledernivå, med en form for «matching» mellom relevante tema.
  3. Basert på de strategiske innspill og møteplasser, opprett tematiske FoUI-arenaer: Fysiske og digitale møteplasser for å koble konkrete utfordringer og kunnskapsmiljøer innenfor prioriterte tema, knyttet til relevante utlysninger.
  4. Lag en oversikt over FoUI-investeringer i Oslo kommune: Kartlegg og synliggjør hvordan kommunen investerer i FoUI, både for strategisk styring og ekstern finansiering.
  5. Utvikle systemer for matchmaking og prosjektutvikling: Bygg videre på eksisterende initiativer som SmartOslo og innovasjonsdistriktene.
  6. Etabler rutiner for kunnskapsdeling og læring: Organiser og digitaliser deling av innsikt fra FoUI-prosjekter – gjerne med støtte fra KI-verktøy.
  7. Forskningskonferanse om innovasjon i kommunal og offentlig sektor. Oslo kommune og Oslo Science City tar felles initiativ til å arrangere denne konferansen.

Internasjonale erfaringer fra blant annet Amsterdam, Helsinki og England viser at koordinering, testarenaer og tydelig forankring er avgjørende for å lykkes. Med riktige grep kan Oslo ta en tydelig rolle som internasjonal pilot for forskningsbaserte løsninger på komplekse samfunnsutfordringer.