Ny rapport viser hvordan Oslo kan styrke samarbeidet om forskning og innovasjon og få enda mer verdi ut av byens sterke kunnskapsmiljøer.
Publisert: 17. desember 2025
Oslo står overfor noen av de mest komplekse samfunnsutfordringene i vår tid, fra klimaendringer og press på helsetjenestene til økende utenforskap og behov for bærekraftig byutvikling. Forsterket samarbeid med de sterke forsknings- og innovasjonsmiljøene i byen kan være en del av løsningen.
En ny rapport, finansiert av Oslo kommune og utarbeidet av SINTEF og Fabric+ på oppdrag for Oslo Science City, viser at samspillet mellom Oslo kommune og kunnskapsmiljøene er viktig og har stort potensial for videre utvikling.

– Vi ønsker å gjøre det enklere å samarbeide mer målrettet med kunnskapsmiljøene om de viktigste utfordringene Oslo står i. Rapporten gir konkrete forslag til hvordan vi kan styrke prioritering, koordinering og læring, slik at kunnskap raskere kan tas i bruk i tjenestene, sier Øyvind Såtvedt, næringssjef i Oslo kommune og styremedlem i Oslo Science City.
Fire hovedfunn peker på behov for tydelig retning
Rapporten peker på fire gjennomgående strukturelle utfordringer i dagens forsknings-, innovasjons og utviklingssamarbeid (FOUI) – og på hva som kan forbedres for å få bedre effekt av innsatsen.

1) Manglende felles strategi
Tydelige felles mål for FoUI-innsatsen mellom Oslo kommune og kunnskapsmiljøene vil gjøre det enklere å prioritere, koordinere og samle innsatsen rundt de viktigste utfordringene.
2) Fragmentert finansiering
Oslo kommune investerer betydelige ressurser på forskning, utvikling og innovasjon, men midlene investeres kan koordineres bedre slik at innsatsen synliggjøres og kan underlegges sterkere strategisk styring.
Rapporten peker også på at Oslo kommune – som en stor og mangfoldig organisasjon – investerer betydelige ressurser i analyse, utvikling og kunnskapsinnhenting. En større andel av disse midlene kan rettes mot forskningsbaserte analyser og mer langsiktige FoUI-løp.
Kommunen har allerede flere samarbeidsavtaler med utdannings- og forskningsinstitusjoner, og rapporten viser at potensialet for mer strategisk bruk av disse er stort. Et tettere og mer koordinert samarbeid kan bidra til bedre beslutningsgrunnlag og mer effektiv ressursbruk på tvers av organisasjonen.

Les også: Samarbeid for fremtidens helsetjenester: Oslo som testarena for innovasjon
3) Manglende koblinger
Aktørene har ofte vanskeligheter med å finne riktig inngang til samarbeidspartnerne, enten de befinner seg i kommunen eller i forskningsmiljøene.
– Oslo kommune og forskningsmiljøene er store og komplekse organisasjoner der enheter har selvstendig ansvar, og få har full oversikt. Da blir det krevende for aktører med utviklingsambisjoner å finne hverandre, og samspillet blir ofte preget av tilfeldigheter, sier Reidar Gjersvik i SINTEF.
Han peker på at byer som Amsterdam og Helsinki har lykkes bedre nettopp fordi de har etablert tydelige, faste møteplasser der behov, kompetanse og prioriteringer møtes.
– Hvis jeg skal peke på et tiltak som kan gi rask effekt, er det etablering av strategiske møteplasser mellom kommunen og forskningsmiljøene – der man sammen diskuterer hvilke kunnskaps- og innovasjonsbehov som faktisk er viktigst, sier Gjersvik.
4) Stort forbedringspotensiale på intern og felles læring og kunnskapsdeling
Rapporten viser at resultater fra FoUI-prosjekter i liten grad deles på tvers av enheter og sektorer i kommunen. Dermed kan verdifull innsikt gå tapt når prosjekter avsluttes.
– FoUI-prosjekter er ofte tidsavgrensede, og mye av kunnskapen forblir hos dem som var tettest på prosjektet. Når det mangler strukturer for å dele og oversette innsikten, blir læringen kortlivet, sier Siri Arntzen-Ratnarajan fra Fabric+.
Hun peker også på kulturelle og språklige barrierer mellom forskning og praksis.
– Forskning formidles ofte i artikler og rapporter som ikke er tilpasset en hektisk kommunal hverdag. Samtidig har mange forskningsmiljøer begrenset innsikt i hva som faktisk haster i frontlinjen av kommunale tjenester. Derfor trengs det flere brobyggere som forstår begge verdener.
Les hele rapporten her: Verdiskapende samspill om FoUI.
Oslo Science City: Stort potensial, kommunen er en nøkkelpartner
Oslo Science City er Norges mest kunnskapstette område, med 8 000 forskere, 40 000 studenter, mer enn 300 oppstartsbedrifter og ledende forskningsmiljøer innen blant annet helse og livsvitenskap, klima og energi, fremvoksende teknologier og demokrati og inkludering.
Rapporten peker på behovet for tettere samarbeid med Oslo kommunes øverste politiske og administrative nivå, tydeligere prioriteringer og etablering av faste, strategiske arenaer på tvers av sektorer.
– Oslo kommune er en helt avgjørende partner for å lykkes med forsknings- og innovasjonssamarbeid som faktisk gjør en forskjell. Når kommunens behov, tjenesteutvikling og politiske ambisjoner kobles tettere med kunnskapsmiljøene, kan Oslo bli en ledende testarena for forskningsbaserte løsninger på urbane utfordringer – også internasjonalt, sier Bente Mikkelsen, seniorrådgiver i Oslo Science City.

Et felles rammeverk: Kunnskapsarena Oslo
For å styrke samspillet foreslår rapporten syv konkrete tiltak. Samlet omtales dette som Kunnskapsarena Oslo – et rammeverk for tydeligere retning, bedre ressursbruk og raskere vei fra forskning til løsninger i kommunens tjenester.
Tiltakene er:
Internasjonale erfaringer fra blant annet Amsterdam, Helsinki og England viser at koordinering, testarenaer og tydelig forankring er avgjørende for å lykkes. Med riktige grep kan Oslo ta en tydelig rolle som internasjonal pilot for forskningsbaserte løsninger på komplekse samfunnsutfordringer.