Hvorfor lar vi jobbene gå til Sverige og Danmark?

Denne kronikken ble først publisert i Finansavisen.

Geopolitisk uro i USA og global rebalansering kan gjøre Europa og Norden mer attraktivt for kapital som søker stabilitet. Norge har et unikt vindu, med forskning i verdensklasse og solide institusjoner, men vi mangler tidlig risikokapital, forutsigbare rammevilkår og tempo til å bygge langsiktige eierskap. Det er grep som må tas for at Norge skal ha like vilkår som Sverige og Danmark, ikke for å konkurrere med dem, men for å styrke Norden som helhet.

Konsekvensen er at verdier og arbeidsplasser skapes hos nabolandene. Skal vi snu det, må vi gjøre Norge attraktivt for både investorer og global industri gjennom tydelige prioriteringer, skaleringsmuligheter og vilkår som gjør det lønnsomt å legge prosjekter, studier og produksjon hit i det nordiske økosystemet.

Vi trenger produkter og fond som dekker det tidlige finansieringsløpet.

Når politikk og markeder skaper usikkerhet, øker verdien av lokasjoner med stabile rammevilkår, raske beslutningsløp og tilgang på talent. Norge investerer i Livsvitenskapsbygget og Oslo Science City, men holder igjen på vilkårene som utløser privat risikokapital, tiltrekker toppkompetanse og gjør det attraktivt å samlokalisere forskning, utvikling og produksjon. De store aktørene får investeringer, men oppstart og skalering mangler drivstoff. Det gir et tempo- og konkurranseproblem. Norge bør ta igjen etterslepet gjennom nordisk samspill og harmoniserte rammer, slik at investeringer lettere kan flyte på tvers.

Norge ligger i dag på litt over 2 prosent av BNP til forskning og utvikling (FoU), med ambisjon om 3 prosent, men FoU-andelen i næringslivet er lavere enn i Sverige og Danmark. Forskjellen handler ikke om talent, men om evne og vilje til å kapitalisere på kunnskap. Global industri velger land med stabile skattevilkår, smidige regulatoriske prosesser og skaleringskapasitet. Vårt mål er ikke å konkurrere mot Sverige og Danmark, men å sikre like rammer og tempo, slik at Norden samlet blir mer attraktivt.

I dag ser vi kapital til børsnoterte lokomotiver, men mangel på privat risikokapital fra idé til første vekst og videre.

Norge har sterke miljøer innen radiofarmasi, presisjonsmedisin, helsedata, nevrologi, celle- og genterapi og immunologi. I en situasjon der europeisk produksjonskapasitet og forsyningssikkerhet blir viktigere, kan vi ta posisjon. Det krever klar retning i områder der Norge har faglige fortrinn og global etterspørsel, flerårige satsinger som gir forutsigbare rammer, og prosesser som reduserer tid fra beslutning til gjennomføring. Helsedata må behandles som et strategisk fortrinn, med trygg og effektiv tilgang som tiltrekker studier, partnerskap og investeringer. Produksjon må være en realistisk del av verdikjeden her hjemme, med pilot- og skaleringsfasiliteter som har tilgang til kompetanse, data og regulatorisk veiledning. Utform satsinger for nordisk samspill, med kompatible regelverk, delbare data og mobil kompetanse, slik at prosjekter kan skaleres sømløst på tvers av Norden.

I dag ser vi kapital til børsnoterte lokomotiver, men mangel på privat risikokapital fra idé til første vekst og videre. Vi trenger produkter og fond som dekker det tidlige finansieringsløpet, et skattesystem som belønner eierskap og kompetanse som bygges og blir i Norge, og reguleringer som gjør prosjekter investerbare. En tydelig pipeline av prosjekter, forenklede og forutsigbare godkjenninger og målrettede insentiver er avgjørende for å mobilisere norsk privat kapital og for å tiltrekke nordiske og internasjonale investorer.

Hva myndighetene må levere nå:

• Et tverrpolitisk skatteforlik: stabile rammer over tid, målrettede insentiver for nøkkelkompetanse og ordninger som gjør venture- og vekstinvesteringer mer attraktive i Norge, på linje med Sverige og Danmark.
• Samfinansiering i tidlig fase: utløse privat risikokapital ved å kombinere offentlige midler og private investeringer i oppstarts- og tidlig vekst, slik at veien fra lab til marked blir kortere.
• Strømlinjeformede og forutsigbare regulatoriske løp: tilrettelegge for industrifinanserte studier og tidlig tilgang, med faste frister, transparente kriterier og koordinerte prosesser som er harmonisert med nordisk praksis.
• Skaleringsinfrastruktur og fyrtårn: langsiktig finansiering av pilot- og skaleringsfasiliteter med utgangspunkt i Norges sterke miljøer, som radiofarmasi og celle- og genterapi, med koblinger til nordiske miljøer slik at kapasitet og kompetanse kan utnyttes på tvers.
• Forutsigbare rammevilkår: raske, stabile beslutningsløp og rammer som gjør det lønnsomt for globale aktører å samlokalisere forskning, utvikling og produksjon i Norge som en integrert del av den nordiske verdikjeden.

Rammebetingelser avgjør hvor verdiene skapes. Samtidig er invitasjonen åpen til norske miljøer og nordiske og internasjonale investorer: Når rammene er på plass, skal Norge levere på tempo og kompetanse.

Kapitalen og industrien leter etter trygghet, tempo og talent. Europa og Norden har momentet. Norge har forskningen og institusjonene, nå må vi levere rammer som gjør det attraktivt å legge prosjekter, studier og produksjon hit. Målet er ikke å flytte verdier internt i Norden, men å tiltrekke mer global kapital og industri til regionen ved å sikre like vilkår og høyere tempo i Norge. Spørsmålet til deg som beslutningstager er enkelt: Hvilke to til tre grep vil du prioritere først for å utløse mer privat risikokapital og raskere godkjenninger i 2026?

Bjørn Atle Bjørnbeth, Adm. direktør ved Oslo Universitetssykehus og styreleder i Oslo Science City.

Christine Wergeland Sørbye, Adm. direktør i Oslo Science City.

Guro Bjøntegaard, Daglig leder i AstraZeneca Norge.

Veronika Barrabés, Daglig leder i Novartis Norge.

Eirik Bergan, Landsdirektør for medisin i GSK.

Erik Helstad, Adm. direktør i Bayer Norge.

Nina Therese Hovland, Adm. direktør i Novo Nordisk Norge.

Kristin Krogsrud, PR-direktør i Roche Norge.