Norge i en ny geopolitisk virkelighet: Tempoet må opp

Verden endrer seg raskere enn noen gang. Geopolitisk uro, klimakrise og den teknologiske revolusjonen innen kunstig intelligens (KI) og kvanteteknologi setter rammene for fremtidens verdiskaping. Rapporter fra blant andre Mario Draghi og Enrico Letta peker på at Europa risikerer å havne bakpå dersom vi ikke styrker innovasjonskraften og evnen til å skalere nye løsninger.

– Vi kan i stadig mindre grad legge til grunn at teknologien vi trenger er tilgjengelig når vi trenger den. Teknologi er blitt et spørsmål om geopolitikk, sikkerhet og beredskap, sier Idar Kreutzer, områdedirektør i NHO.

Teknologi som sikkerhetspolitikk

Kreutzer understreker at Norge har sterke bedrifter og ledende kunnskapsmiljøer, men at vi ikke lykkes like godt som Danmark og Sverige når det gjelder å omsette kunnskapen til nye løsninger, nye bedrifter og ny verdiskaping. Han mener løsningen ligger i å utvikle helhetlige økosystemer der næringsliv, offentlig sektor, akademia og kapital kobles tettere sammen, og utvikler effektive mekanismer for innovativt samspill.

Teknologi er ikke lenger bare et verktøy for effektivisering, det er blitt et spørsmål om nasjonal sikkerhet og beredskap, sier Idar Kreutzer. Han mener Oslo Science City er svaret på behovet for tettere samspill mellom forskning, næringsliv og kapital.

– Samarbeid og samspill er en nødvendig forutsetning, men det skjer ikke av seg selv. Det må legges til rette for det. Oslo Science City er akkurat et sånt initiativ Draghi-rapporten etterlyser, og som vi har behov for i Norge, sier Kreutzer.

Han trekker frem behovet for økt tilgang på risikokapital og konkurransedyktige rammebetingelser for dem som investerer og eier i Norge. Han peker også på at et tett nordisk samarbeid mellom innovasjonsdistrikter som Oslo Science City, Innovation District Copenhagen og Stockholm Science City kan gjøre regionen mer attraktiv og tiltrekke flere for internasjonale investorer.

«Innovasjon er en kontaktsport»

For globale selskaper som AstraZeneca er tilgangen til sterke forskningsmiljøer og attraktive innovasjonsdistrikter helt avgjørende for hvor de velger å legge sine investeringer. Guro Bjøntegaard, Norgessjef i AstraZeneca, beskriver de norske helsedataene som «gullet vårt», men peker på at det haster med å spisse innsatsen: vi må synliggjøre de sterkeste fagmiljøene og sikre forutsigbare rammer og leveranser for å styrke Norges konkurranseevne.

– Vi må forstå hvordan alt henger sammen. Globalt velger vi steder hvor det er lagt til rette for mer enn bare investeringer: rask oppstart på kliniske studier, leveransedyktige miljøer og tydelig tilgang til innovasjon, forklarer Bjøntegaard.

Hun er entusiastisk over rollen Oslo Science City spiller som et samlende nav for økosystemet.– Innovasjon er en kontaktsport. Man må være nær hverandre for å forstå, lære og finne løsninger sammen. Oslo Science City gir oss en plattform der alle aktører jobber mot felles mål, sier hun.

Kunnskap som beredskap

Administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, understreker at forskning og høyere utdanning er vår viktigste «kunnskapsberedskap» i en uforutsigbar tid.

– Kunnskap og forståelse er det beste vi har i møte med all uforutsigbarhet. Vi må korte ned veien fra forskningsgjennombrudd til anvendelse, sier Sundli Tveit.

– Kunnskap er vår viktigste beredskap i en uforutsigbar tid, understreker Mari Sundli Tveit. Hun mener tverrfaglige innovasjonsdistrikter er avgjørende for at forskningen raskere skal komme samfunnet til nytte.

Hun mener tverrfaglige miljøer og samlokalisering er viktigere enn noen gang fordi dagens komplekse samfunnsutfordringer ikke kan løses av én sektor alene.– Halvparten av barna våre vil ha jobber som ikke finnes i dag. Ved å bringe forskning, utdanning og næringsliv tettere sammen i økosystemer som Oslo Science City, ruster vi oss for denne fremtiden, sier hun.

Fra visjon til handling

Oslo Science City har som ambisjon å være et internasjonalt ledende innovasjonsdistrikt som bidrar til økt verdiskaping og forskningsdrevet innovasjon. Med over 8 000 forskere, 40 000 studenter og 300 oppstartsbedrifter samlet på et geografisk konsentrert område, ligger alt til rette for å skape resultater med nasjonale og internasjonale ringvirkninger.

Gjennom store satsinger som det nye Livsvitenskapsbygget, utvidelsen av Forskningsparken og etableringen av KI-senteret TRUST, bygges det nå en infrastruktur for fremtidens Norge.

– Målet er nettopp å skape mer innovasjon og tiltrekke oss de beste talentene og den nødvendige kapitalen, avslutter Idar Kreutzer. – Det er bra for Oslo, og det er avgjørende viktig for Norge.