Rapport: Fra forskning til verdiskaping i norsk livsvitenskap

Konklusjonen i rapporten «Action Now - Fra forskning til verdiskaping i norsk livsvitenskap» er klar: Norge har et unikt utgangspunkt, men trenger politisk handlekraft, investeringer og raskere implementering av teknologi for å hevde seg internasjonalt.

Publisert: 6. mai 2025

Les rapporten her: Action Now: Fra forskning til verdiskaping i norsk livsvitenskap.

Rapporten er et resultat av innleggene og samtalene under Livsvitenskapskonferansen Norway Life Science 2025 og ekspertene som var på scenen var tydelige i sine taler: Norge har en mulighet til å bli en global leder innen livsvitenskap, men vi mangler en «sense of ugency. Nå må bremsene av når det gjelder viljen til å investere og til å jobbe sammen på tvers av både offentlig og privat sektor og landegrenser.

Rapporten «Action Now» gir en grundig gjennomgang av Norges posisjon innen livsvitenskap og helseindustri, og peker på konkrete tiltak for å sikre at Norge ikke havner bakpå i den globale konkurransen. Den analyserer Norges styrker og svakheter innen livsvitenskap og helsedata, og presenterer konkrete handlingspunkter for å styrke tilgang på kapital, helsedata og innovasjonskraft. Videre gir rapporten et nordisk og internasjonalt perspektiv på hvordan Norge kan lære av andre land, og belyser politiske og næringslivsaktørers synspunkter på hva som må til for å lykkes. Gjennom suksesshistorier og eksempler viser den hvordan offentlig-privat samarbeid kan drive innovasjon og bidra til å posisjonere Norge som en ledende nasjon innen livsvitenskap.

Fem strategiske grep

Rapporten oppsummeres med strategiske tiltak som kan gjøre Norge til en ledende livsvitenskapsnasjon:

  1. Forenkle tilgang til helsedata – Redusere saksbehandlingstiden til under seks måneder.
  2. Styrke offentlig-privat samarbeid – Øke insentiver for innovasjon i helsesektoren.
  3. Styrke kapitaltilgangen – Opprette et nordisk investeringsfond for helseindustri.
  4. Utvikle en nasjonal livsvitenskapsstrategi – Definere klare ambisjoner og rammer.
  5. Øke nordisk samarbeid – Harmonisere regulatoriske rammer for forskning og næringsutvikling.

«Gullegget»

Norge sitter på en enorm mengde helsedata som kunne ha vært en katalysator for medisinsk forskning og kunstig intelligens (KI) i helsevesenet, men å få tilgang til dem tar fortsatt veldig lang tid. I Finland og Danmark går dette mye raskere.

– Vi har et unikt fortrinn, men klarer ikke å klekke det gullegget vi sitter på. Vi må vurdere risikoene opp mot hverandre og ende opp med en mer liberal bruk av data for å øke samhandling mellom kommuner og sykehus og øke kvalitet i tjenesten, mener Bjørn Atle Bjørnbeth, administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Rapporten foreslår at Norge etablerer en nasjonal plattform for alle helsedata, som skal fungere som en «single entry»-løsning for forskere og næringsliv. Dette vil gjøre det enklere å bruke data til persontilpasset medisin og innovasjon.

Torgeir Michaelsen, statssekretær for digitaliseringsminister Karianne Tung understreket at digitalisering er en nøkkel til å løse dagens utfordringer.

– Norge skal bli det mest digitaliserte landet i verden innen 2030, sa Michaelsen.

Etterlysning: Insentiver

For at helseinnovasjon i Norge skal lykkes, må samarbeidet mellom offentlig og privat sektor forbedres.

Rapporten peker på at dagens system gir få insentiver for sykehus og helsepersonell til å delta i innovasjonsprosjekter.

– Vi trenger nye modeller der det offentlige og private jobber tettere sammen. Offentlig sektor må være en aktiv partner i innovasjon, ikke bare en passiv innkjøper, sa Cathrine Thomassen, daglig leder i GE Healthcare.

Helseminister Jan Christian Vestre er enig i at samarbeid er nøkkelen til suksess.

– Vi må tenke stort sammen, de beste løsningene blir til i fellesskap, uttalte han i sitt innlegg under åpningen av konferansen.

Rapporten foreslår å innføre økonomiske insentiver for helsepersonell og forskere som deltar i innovasjonsarbeid, samt å utvikle bedre rammevilkår for offentlig-private forskningssamarbeid.

Money talks

En annen barriere er kapitaltilgangen for norske helse-startups. Sammenlignet med Sverige og Danmark, har Norge langt færre investeringsmuligheter for bioteknologi og medtech-selskaper.

– Vi ser at mange av de mest lovende norske selskapene flytter til USA eller Storbritannia fordi kapitaltilgangen der er bedre, sier Ingrid Teigland Akay, administrerende partner i Hadean Ventures.

Regjeringen ønsker å endre dette.

– Norge skal bli det beste landet for å starte bedrift, sa næringsminister Cecilie Myrseth, som varsler at helseindustrien vil stå sentralt i den kommende industrimeldingen.

Rapporten foreslår opprettelsen av et nordisk investeringsfond for helseindustrien, der Norge, Sverige, Danmark og Finland kan samle ressurser for å tiltrekke seg internasjonale investorer.

Tydelig bestilling: Norsk livsvitenskapsstrategi

Til tross for Norges sterke forskningsmiljøer og verdifulle helsedata, mangler Norge en samlet strategi for hvordan livsvitenskap skal utvikles som en vekstnæring. Både Danmark og Sverige har allerede life science-strategier som gir næringslivet forutsigbare rammevilkår og tiltrekker internasjonale investeringer. Norge risikerer å bli hengende etter dersom det ikke etableres en lignende satsing, konkluderer rapporten.

– Vi har allerede sterke forskningsmiljøer, men vi må få det vi har mellom ørene og ut i samfunnet, sa Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo.

Høyre-leder og statsministerkandidat Erna Solberg lovet en livsvitenskapsstrategi dersom de får makten etter høstens stortingsvalg:

– Men like viktig er forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår. Vi må skape et system som belønner innovasjon, ikke hindrer det, sa hun og viste til at mange norske helsegründere flytter ut av landet for å unngå eierbeskatning.

Rapporten anbefaler at regjeringen utvikler en nasjonal livsvitenskapsstrategi med bred politisk forankring. Strategien må integreres i Norges eksport- og industripolitikk og fokusere på forskning, kommersialisering og internasjonalt samarbeid.

Alene er vi små, men…

De nordiske landene er små hver for seg, men sammen utgjør vi en befolkning på nesten 30 millioner mennesker. Mer nordisk samarbeid er avgjørende for at regionen skal hevde seg internasjonalt.

– Hvis vi skal være konkurransedyktige globalt, må vi tenke nordisk. Vi er små hver for oss, men sammen kan vi skape et av verdens ledende forsknings- og innovasjonsmiljøer, sa Ida Sofie Jensen, administrerende direktør i LIF Danmark.

Rapporten foreslår å harmonisere regulatoriske rammer for forskning og næringsutvikling, samt å etablere en felles nordisk helsedataplattform for å styrke samarbeidet på tvers av landene.

Det må jobbes på alle nivåer. Vi har kompetansen, vi har kvaliteten, men vi må få opp farten og styrke kapitaltilgangen. Regjeringene må også vise vilje.

Tiden for å handle er nå.

Les rapporten her.