Stor oppslutning om Demokratikonferansen

– Selv om demokrati er et relativt stabilt og sterkt system, ser vi for tiden tydelig at det også er skjørt. Land som vi har vært vant til å se på som demokratiske forbilder, har på kort tid endret kurs i autokratisk retning, sa Katrine Fangen, fungerende direktør for UiO:Demokrati og professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Hun var en av fire forskere fra SV-fakultetet som holdt innlegg og bidro på konferansen.

Det er andre gang Demokratikonferansen arrangeres, og den var i år et samarbeid mellom UiO:Demokrati og Oslo Science City.

Forstå utfordringene og dele kunnskap

En stor utfordring i vår tid er, ifølge Fangen, normaliseringen av ekstremt tankegods.

– Retorikk og konspirasjonsteorier som tidligere primært fantes i ytterliggående miljøer, forfektes nå av folkevalgte politiske ledere, rike menn og forbilder på nettet. Demokratikonferansen er viktig for å reflektere rundt blant annet disse spørsmålene: Hvor sterkt står demokratiet i 2025? Hvordan kan vi motarbeide de kreftene som undergraver demokratiske verdier? Hvordan kan vi styrke våre egne institusjoner i møte med autoritære trusler og ekstreme bevegelser?

Formålet med Demokratikonferansen er å forstå utfordringene, å dele kunnskap, og å finne løsninger sammen, sier Fangen.

Hennes viktigste budskap var at når demokratiet undergraves, er det forskeres, politikeres og samfunnsdebattanters ansvar å ikke sitte stille og se på, men å både skape og spre kunnskap som kan styrke demokratiet.

Fangen understreker at en Demokratikonferanse er særlig viktig i vår tid.

– Vi lever i en tid der demokratiets tilstand svekkes i en lang rekke land, sosiale medier og nye kommunikasjonsformer bidrar til spredningen av antidemokratiske holdninger, og en rekke internasjonale konflikter bidrar til polarisering og utrygghet. For meg personlig er dette også viktig siden jeg som forsker har fulgt utviklingen og normaliseringen av ekstreme holdninger siden 90-tallet, sier Fangen.

Går i feil retning

Professor ved Institutt for statsvitenskap, Carl Henrik Knutsen, holdt hovedinnledningen på konferansen med overskriften: «Er demokratiet på retrett?» Han dykket ned i tallene og statistikk og måtte oppsummere med at utviklingen sett under ett går i feil retning, selv om det også er noen lyspunkter.

– Demokratiet har vært i tilbakegang, globalt, de ti siste årene. Selv om de aller fleste land - og Norge er ett eksempel - er omtrent like demokratiske som de var for ti år siden, er det langt flere land som har hatt demokratisk nedgang enn oppgang i denne perioden, sier Knuten.

Han forteller at de vanligste prosessene som har ledet til demokratisk tilbakegang, er gradvise nedbygginger av demokratiet «innenfra», altså styrt fra demokratisk valgte ledere som omdanner systemet slik at de selv får mer makt og systemet blir mindre demokratisk.

– Dette er gjerne gradvise prosesser, og har skjedd relativt oftere i folkerike land enn i små land. Denne trenden kan snu, men det avhenger blant annet av hva som skjer i viktige land som Kina, USA og Russland, sier han.

Det beste scenariet for demokratiet globalt kan, ifølge Knutsen, være at Trump mislykkes med sine forsøk på å endre det demokratiske demokratiet, at Kinas økonomi svekkes og ikke fremstår som en like attraktiv autoritær modell for andre land, og at Russland taper sin krigføring i Ukraina og at det russiske regimet svekkes.

Professor ved Institutt for statsvitenskap Carl Henrik Knutsen hilser på Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon med Mathilde Skoie. Foto: Amund Aasbrenn/UiO.

Carl Henrik Knutsen understreker at Demokratikonferansen er viktig fordi demokrati er tett knyttet til en rekke sentrale normative verdier som medbestemmelse, frihet og politisk likhet, og oppmerksomhet om demokratiet (og eventuelle trusler mot det), og hva som skal til for å trygge det.

– Det er viktig for å sikre og fremme disse verdiene, samt andre verdier som demokratisk styre mer indirekte kan bidra til å fremme (som bedrede levekår for brede innbyggergrupper).

Unge menn mot innvandring

Anders Ravik Jupskås, som er senterleder på C-REX Senter for ekstremismeforskning, tok for seg ytre høyre i økende grad mobiliserer de unge velgerne, særlig yngre menn.

– Mange av kontinentets unge, har ikke bare omfavnet harde anti-innvandringssynspunkter, men ser også ut til å være stoltere enn noen gang over å spre dem. Utviklingen reiser spørsmålet: Hvorfor omfavner så mange av Europas «Gen-Z» og yngre «Millennials» det som nærmest er antitesen til deres foreldre og besteforeldres idealer? spør Jupskås.

Han synes det er et tankekors at det jo er deres foreldre og besteforeldre som i stor grad fremmet venstreorientert politikk, og innførte den seksuelle revolusjonen på 1960-tallet.

– Jeg pekte på fire viktige faktorer: økonomisk usikkerhet, kulturelle skift, sosiale medier og ytre høyres ungdomspartier, sier han.

Jupskås synes en demokratikonferanse er viktig fordi demokratiet er under press i store deler av verden.

– I liberale demokratier er det særlig ytre høyre som undergraver sentrale institusjoner i det liberale demokratiet, enten det er et uavhengig rettsvesen, frie medier eller fri forskning. Det har vi sett i lang tid i Ungarn. Det har så vidt begynt i Italia. Og hvis noen hadde problemer med å få øye på det tidligere, har mannen i Det hvite hus gjort det umulig å overse. Å forstå drivkreftene bak denne utviklingen er viktig for å kunne opprettholde det liberale demokratiet, sier han.

Styrke et inkluderende fellesskap

Cathrine Thorleifsson er førsteamanuensis ved Sosialantropologisk institutt og har blant annet ledet den regjeringsoppnevnte Ekstremismekommisjonen.

– Jeg refererte til Ekstremismekommisjonens NOU "Felles innsats mot ekstremisme". Rapporten fremhever viktigheten av helhetlig og tidlig forebygging og samarbeid mellom ulike sektorer for å styrke demokratisk beredskap. Det er viktig å styrke inkluderende fellesskap og aktivt engasjere sivilsamfunnet i forebyggingsarbeidet mot antidemokratisk ekstremisme og autoritære strømninger. Utdanning i kritisk tenkning, demokrati og menneskerettigheter er også sentralt. Her har universitetet et sentralt samfunnsoppdrag, sier hun.

Thorleifsson synes en Demokratikonferanse er viktig i en tid hvor demokrati er under press i mange land.

– Flere samfunn opplever økt politisk polarisering, noe som kan true demokratisk samtale og samarbeid. En demokratikonferanse skaper arena for dialog og debatt på tvers av sektorer og mellom ulike synspunkter, samt at den kan bidra til å utvikle strategier for styrking av demokratiske verdier og rettigheter, sier Cathrine Thorleifsson.

Artikkelen ble først publisert hos Universitetet i Oslo.