To dager i København ga ny innsikt i hvordan Norden kan styrke sin konkurransekraft

Hvordan skal Norden lykkes i det globale teknologikappløpet? Og hvordan kan vi bli bedre til å omsette forskning til innovasjon, arbeidsplasser og verdiskaping?

Det var blant spørsmålene som sto sentralt da en delegasjon fra Oslo Science City besøkte Innovation District Copenhagen (IDC) 22. og 23. juni. Gjennom møter med universiteter, sykehus, næringsliv, investorer, myndigheter og byutviklingsaktører fikk delegasjonen et unikt innblikk i hvordan Danmark arbeider målrettet for å koble forskning, innovasjon og næringsutvikling.

Europa og Norden står overfor store omstillinger. Konkurransen om teknologi, talenter, investeringer og strategiske næringer skjerpes, samtidig som geopolitisk uro gjør behovet for økt gjennomføringsevne og innovasjonskraft stadig viktigere. Dette var et gjennomgående tema i mange av innleggene vi møtte i København.

Et innovasjonsdistrikt med nasjonal kraft bak seg

Innovation District Copenhagen regnes som en av Europas mest ambisiøse satsinger på forskning, innovasjon og næringsutvikling. Distriktet samler Københavns Universitet, Rigshospitalet, BioInnovation Institute, investormiljøer, næringsliv og myndigheter rundt en felles ambisjon om å bygge et verdensledende innovasjonsdistrikt. I første fase satser de på livsvitenskap og kvanteteknologi.

Det som gjorde størst inntrykk på mange i delegasjonen, var ikke nødvendigvis størrelsen på satsingen, men den tydelige samlingen av krefter rundt et felles mål.

Danmark har etablert en modell der regjeringen, kommunen, universitetet, sykehuset, stiftelser og næringsliv trekker i samme retning. Innovation District Copenhagen inngår i en nasjonal strategi for å styrke konkurransekraften gjennom forskning, innovasjon og nye vekstnæringer.

Flere deltakere pekte på nettopp dette som den viktigste lærdommen fra studieturen.

– Den største forskjellen handler om myndighetenes og industriens roller. De fremstår mer fremoverlente og samkjørte enn vi ofte ser i Norge. Samtidig viser besøket hvor viktig det er å fortsette å bygge sterke nordiske samarbeid, oppsummerte Thomas Hoholm ved Handelshøyskolen BI etter besøket.

Espen Susegg i SINTEF trakk frem Danmarks evne til kraftsamling som et særlig tankekors:

– Danmark sin evne til kraftsamling, prioritering og kraftfull finansiering er et tankekors i den norske andedammen.

Fra forskning til arbeidsplasser

Et gjennomgående tema under studieturen var hvordan gode forskningsresultater raskere kan bli til nye selskaper, investeringer og arbeidsplasser.

Danmark har de siste årene etablert flere virkemidler som skal styrke overføringen av kunnskap og teknologi fra forskningsmiljøene til næringslivet. Flere av innleggene viste hvordan universiteter, sykehus, investorer og myndigheter arbeider systematisk for å redusere avstanden mellom forskning og marked.

Under besøket til BioInnovation Institute (BII) fikk delegasjonen se hvordan målrettet finansiering, laboratorier, kompetanseprogrammer og internasjonale nettverk kan hjelpe forskningsbaserte oppstartsbedrifter fra idéfase til vekstselskap. Instituttet fyller et kritisk gap i den tidlige pre-seed-fasen, hvor mange lovende selskaper ellers risikerer å stoppe opp.

Diskusjonene om risikovillig kapital viste også at utfordringene langt på vei er de samme i Norge og Danmark: Det finnes mange gode idéer og sterke forskningsmiljøer, men behovet for mer vekstkapital og sterkere nordiske investormiljøer er fortsatt stort.

Innovasjon handler også om kultur

En annen viktig læring fra København var betydningen av innovasjonskultur.

Inspirerende besøk på DTU Skylab.

Ved Københavns Universitet er innovasjon løftet inn som en sentral del av universitetets strategi. Samtidig fikk delegasjonen besøke DTU Skylab, som arbeider for at innovasjon skal være en naturlig del av utdanningen for alle studenter. Målet er at studentene skal utvikle erfaring med entreprenørskap, problemløsning og innovasjonsarbeid allerede i løpet av studietiden.

Flere av diskusjonene handlet om hvordan innovasjon ikke bare skapes gjennom finansiering og infrastruktur, men gjennom holdninger, kompetanse, kultur og tverrfaglig samarbeid over tid.

Sterke innovasjonsdistrikter bygges også fysisk

Innovasjon skjer ikke bare i laboratorier og møterom. Den skjer også i byrommet.

Et sentralt tema under besøket var hvordan fysisk områdeutvikling kan bidra til å legge til rette for samarbeid, innovasjon og næringsutvikling. Gjennom strategisk fortetning ønsker København å øke «bump»-faktoren – sannsynligheten for at forskere, gründere, investorer og virksomheter møtes og skaper nye ideer sammen.

Planene for Innovation District Copenhagen legger stor vekt på attraktive byrom, flere arbeidsplasser, bedre forbindelser for gående og syklister og større kapasitet for laboratorier og forskningsintensive virksomheter. Ambisjonen er å utvikle et byområde som også er levende etter klokken 17.

Mange av problemstillingene var gjenkjennelige for Oslo Science City.

Både utviklingen av Livsvitenskapsbygget, Campus Ullevål, Campus Radiumhospitalet, Marienlyst og nye næringsarealer i innovasjonsdistriktet handler om å skape flere og bedre koblinger mellom forskning, utdanning, helse, næringsliv og sivilsamfunn. Erfaringene fra København viser hvor viktig det er å tenke langsiktig om både infrastruktur, laboratorier, møteplasser og byliv dersom flere forskningsbaserte virksomheter skal kunne vokse i Norge.

Norden må bygge sterkere lag

En erkjennelse gikk igjen gjennom hele programmet: De nordiske landene er innovative, men små hver for seg.

På besøk hos den norske ambassaden i Danmark. Der fikk delegasjonen en introduksjon til Nordic Compass.

Flere av innleggene pekte på at konkurransekraften vår vil avhenge av hvor godt vi lykkes med å bygge nordiske samarbeid som kombinerer ulike styrker, miljøer og markeder.

Samarbeidet mellom Universitetet i Oslo og Niels Bohr Instituttet innen kvanteteknologi ble løftet frem som et eksempel på hvordan sterke forskningsmiljøer kan bygge felles nordiske styrkeposisjoner. Også samarbeidet mellom universitetssykehusene gjennom Nordic University Hospital Alliance (NUHA) og initiativer som Nordic Compass viser hvordan Norden kan stå sterkere gjennom samarbeid.

Som Idar Kreutzer uttrykte under avslutningspanelet:

– Vi må bli enige om noen satsinger vi kan samarbeide om, bygge på hverandres styrker og sette inn nødvendige ressurser for å lykkes.

Hva tar vi med oss hjem?

Studieturen bekreftet at sterke innovasjonsdistrikter ikke oppstår av seg selv. De utvikles gjennom målrettet samarbeid, god byutvikling og tilrettelagte prosesser.

Delegasjonen jubler for seier til Norge mot Senegal under fotball-VM.

For Oslo Science City ga besøket både inspirasjon og konkrete perspektiver som vil være relevante i arbeidet med å realisere strategien for 2026-2030.

Områder vi arbeider videre med:

• Fra forskning til verdiskaping: Hvordan kan vi bidra til at flere forskningsresultater utvikles til løsninger, selskaper og arbeidsplasser?
• Sterkere koblinger mellom forskning, næringsliv, kapital og myndigheter: Hvordan kan vi bidra til bedre samspill og økt gjennomføringskraft i innovasjonsøkosystemet?
• Styrke nordisk samarbeid innen forskning og innovasjon: Hvordan kan vi bygge sterkere partnerskap på tvers av Norden innen områder som helse, livsvitenskap, kvanteteknologi og dype teknologier?
• Utvikle et innovasjonsdistrikt som skaper vekst: Hvordan kan vi utvikle møteplasser, innovasjonskultur og fysiske rammer som tiltrekker talenter og kapital, og bidrar til at flere bedrifter skalerer i Norge.

Skal Norden lykkes i den globale konkurransen om teknologi, talenter og investeringer, må vi bli enda bedre til å koble forskning med kapital, innovasjon og gjennomføringskraft. Det krever sterke partnerskap, tydelige prioriteringer og langsiktig samarbeid på tvers av sektorer og landegrenser.