Vil gjøre Norden best på kunstig intelligens i Europa

Utviklingen innen kunstig intelligens (KI) har tatt syvmilssteg de siste årene. Både nasjoner og firmaer investerer milliarder for å henge med i den teknologiske innovasjonsfronten, samtidig som debatten om regulering av teknologien intensiveres.

Kan en felles nordisk satsing på kunstig intelligens bidra til å posisjonere Norden som en sentral KI-aktør? Dette spørsmålet var bakteppet da ledende nordiske aktører fra teknologibedrifter, forskningsmiljøer, offentlig sektor og politikk møttes på konferansen Nordic Perspectives on AI i Oslo 13. oktober.

Konferansen var den andre i rekken i en årlig nordisk konferanseserie om digitalisering, og ble arrangert av NHO, Schibsted, Universitetet i Oslo, SINTEF, Oslo Science City og Kaya Partners.

– Denne konferanseserien er en unik mulighet til å vise frem de sterke kunnskapsmiljøene innen digitalisering som vi har i akademia og næringsliv i Norge og bygge langsiktige nordiske nettverk, sier NHO-direktør Idar Kreutzer.

Stor interesse for samarbeid
Både fra næringslivet og forskningsmiljøene ble det vist stor interesse for å styrke samarbeidet om forskningsbasert innovasjon for å utvikle konkrete produkter og tjenester. Et viktig skritt i denne retningen vil være å utvikle KI-systemer som har en dypere forståelse av spesifikke bransjer eller fagområder, og derfor kan skreddersys til konkrete behov.

Morten Dæhlen, senterleder for dScience - Senter for data- og beregningsvitenskap ved UiO, mener at forskningsmiljøene, næringslivet og offentlige aktører har stor gjensidig nytte av å samarbeide om å utvikle slike fagspesifikke systemer. Han fremhever flere initiativer for å styrke denne typen samarbeid på tvers, som innovasjonsdistriktet Oslo Science City og dScience sitt eget partnerprogram med bedrifter og offentlige aktører som jobber i den digitale kunnskapsfronten.

– Vi har internasjonalt ledende forskningsmiljøer på kunstig intelligens i Oslo og i Norden, og forskerne har et viktig samfunnsoppdrag i å bidra til at kunnskapen blir tatt i bruk. Samtidig har bedrifter og offentlige organer utfordringer og behov som er interessante faglige problemstillinger for oss. Denne typen samarbeid er vinn-vinn, både for oss forskere og for samfunnet som helhet, understreker Dæhlen.

EU arbeider nå med å utarbeide sin AI Act, som blir verdens første helhetlige lovverk for kunstig intelligens. Flere av innlederne på konferansen fremhevet at de nordiske landene har mange felles interesser i å bidra til at denne loven legger til rette for teknologisk utvikling og innovasjon som foregår på en etisk og samfunnsnyttig måte.

– Nå er det avgjørende at det kommer et europeisk lovverk som sikrer nødvendig kontroll med teknologien og samtidig gir rom for forskning og innovasjon. Her har de nordiske landene mange felles interesser i å sikre en god balanse, sier Dæhlen.

Mange nordiske fortrinn
Også Kristin Skogen Lund i Schibsted ser store muligheter for å styrke samarbeidet mellom forskere og næringsliv innen kunstig intelligens og bygge Norden som et innovativt kraftsenter på feltet. Et konkret eksempel hun trekker frem er samarbeid for å bygge store språkmodeller for de nordiske språkene.

– Dette er løft som er for store for et enkelt selskap, men som kan gi store gevinster både for offentlig sektor, akademia og enkeltbedrifter hvis vi lykkes, mener hun.

De nordiske landene har mange fortrinn i arbeidet med kunstig intelligens, påpeker Skogen Lund – fra høyt utdannede arbeidsstyrker til høy samfunnstillit. Men de har også små hjemmemarkeder og små kunnskapsmiljøer, og må derfor være aktive og samarbeide godt om de skal ta del i teknologikappløpene på sine egne premisser. Resultatet av det nordiske samarbeidet bør være at både offentlig sektor og private bedrifter får bedre muligheter til å bruke kunstig intelligens til å løse sine problemer, mener hun:

– Derfor bør vi lete etter samarbeidsområder hvor gevinstene av å jobbe sammen er størst. Eksempler kan være god anvendelse av offentlige data, utvikling av regionale språkmodeller og bedre utnyttelse av tilgjengelig spesialisert regnekraft for AI-modeller.

Stor muligheter for norske bedrifter
SINTEF har over lang tid drevet omfattende digitale utviklingsprosjekter i tett partnerskap med næringslivet. Konserndirektør Alexandra Bech Gjørv er opptatt av at både næringslivet og det offentlige satser på både forskning og utvikling på dette feltet.

– Kunstig intelligens vil endre næringslivet i Norge og globalt. Vi ser store muligheter for norske bedrifter, særlig ved å utvikle hybride systemer som kombinerer KI med fysiske og matematiske modeller, av typen som ble etterlyst på konferansen. Det krever imidlertid at vi henger med i kunnskapsfronten, og da må vi investere i kunnskapsmiljøene, understreker hun.

Årets Nordic Perspectives-konferanse skal følges opp med et møte om økt samarbeid rundt utviklingen av nordiske språkmodeller. Deretter inviterer Göteborg til en ny konferanse i 2024, denne gangen med temaet kvanteteknologi.

– Ved å samle kunnskap og kompetanse på tvers av sektorer og landegrenser, bygger vi nettverk og samarbeid som utløser kraften i nordiske kunnskapsmiljøer. Slik legger vi grunnlaget for løsningene vi trenger for å møte de store samfunnsutfordringene, sier administrerende direktør i Oslo Science City, Christine Wergeland Sørbye.