– Vi har det travelt!

Norway Life Science 2026 samlet nylig verdensledende forskere, politiske beslutningstakere fra stat og Oslo kommune og globale industriledere. Konferansen er arrangert av Universitetet i Oslo, som en Oslo Science City Arena-konferanse. Konferansen markerte et taktskifte for norsk livsvitenskap, med fokus på hvordan Norge, i tett samspill med våre nordiske naboer, kan ta en ledende posisjon i den nye kunnskapsøkonomien.

Internasjonal magnet

Bente Mikkelsen, som nylig vendte hjem til Norge etter 12 år i toppledelsen i WHO og er nå blant annet seniorrådgiver i Oslo Science City, lot seg imponere over tyngden og bredden på deltakerlisten.

Mikkelsen var selv invitert på scenen, her i panelsamtale med fra venstre: Cathrine Lofthus (departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet), Rino Rappuoli (leder for European Vaccine Hub), Tore Godal (lege og vaksineekspert) og Karl Kristian Bekeng (statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet (Ap)). Foto: Jarli&Jordan/Universitetet i Oslo.

– Det var fantastisk å se hvordan man har klart å tiltrekke seg internasjonale topper, både fra næringsliv og akademia. Vi skal være stolte av at akademiske superstjerner som John Quackenbush fra Harvard og globale forskningssjefer som Christian Rommel, Global Head of R&D i Bayer, og Paul Evans, Head of Global R&D i GE HealthCare, prioriterer Oslo. Det viser at vi er relevante, sier Mikkelsen.

Hun mener tilstedeværelsen av de nordiske ambassadørene og tunge industriaktører sender et tydelig signal om at Norge nå blir lagt merke til.

Les også: Hvorfor lar vi jobbene gå til Sverige og Danmark?

«Lakseeffekten» og historisk avtale

Et av de mest konkrete bevisene på dette momentumet var lanseringen av en historisk partnerskapsavtale mellom AstraZeneca, Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo, SINTEF og Oslo Science City (se faktaboks).

– En slik avtale gir umiddelbare ringvirkninger. Jeg kaller det en «lakseeffekt»; når globale ledere ser med egne øyne at AstraZeneca satser her, at Thermo Fisher ekspanderer og at vi får til nordisk samarbeid på kvanteteknologi, så inspirerer det andre til å følge etter. De ser at det skjer noe i Norge nå, forklarer hun.

Bjørn Atle Lein Bjørnbeth, direktør for Oslo Universitetssykehus og midlertidig styreleder i Oslo Science City, lanserte avtalen under konferansen. Foto: Jarli&Jordan/Universitetet i Oslo.

Kort om partnerskapsavtalen:

Under konferansen ble det signert en strategisk partnerskapsavtale mellom AstraZeneca, Oslo universitetssykehus (OUS), Universitetet i Oslo (UiO), SINTEF og Oslo Science City.

Målet med avtalen er å utvikle en bærekraftig og pasientsentrert helsetjeneste gjennom felles forskning og kliniske studier.

Dette er den første avtalen i sitt slag i Norge som kobler akademia, helsetjeneste, anvendt forskning og global industri for å akselerere innovasjon og tiltrekke internasjonale investeringer.

Slutt på «vi har god tid»-mentaliteten

Mikkelsen legger ikke skjul på at hun opplevde et kultursjokk da hun kom tilbake til Norge for ett år siden. Til tross for krig i Europa, energi- og klimakrise og et varslet gap i antall helsepersonell for å opprettholde kapasitet og kvalitet på helse- og omsorgsektoren følte hun at Norge manglet en følelse av hastverk.

Fra venstre: Katrine Vetlesen (Fagdirektør i Oslo Science City), Bente Mikkelsen og Nina Therese Hovland (Norgessjef for Novo Nordisk).

– Under denne konferansen opplevde jeg for første gang en samstemthet om at det faktisk haster. Særlig de yngre forskerne og gründerne jeg snakket med, var opptatt av denne «sense of urgency». Vi har råstoffet; høy-kvalitet klinisk forskning, et mål om å doble helsenæringen, tillit og god infrastruktur for innovasjon. Vi er et lite land og er helt avhengige av nordisk og europeisk samarbeid for å lykkes med klinisk forskning og beredskap. Men vi har manglet følelsen av hastverk og ramme betingelser for bedriftsutvikling og langsiktig investeringer.

Hun peker på at 2026 er utpekt som «totalforsvarsåret», og understreker at livsvitenskap og helseberedskap er blitt og vil være en sentral del av vår nasjonale samfunnssikkerhet.

– I en ny geopolitisk virkelighet må vi anerkjenne kunnskap som en strategisk ressurs. Ved å legge til rette for lokal produksjon og en sterkere helseindustri, bygger vi den nødvendige beredskapen som sikrer trygghet for både Norge og Norden, sier Mikkelsen.

Veien videre: Handlingsplan og feiring

For å opprettholde dette trykket og den handlekraften konferansen skapte, etterlyste Mikkelsen en samlet norsk handlingsplan for livsvitenskap, slik både Danmark og Sverige allerede har. Hun understreker at hele regjeringen må mobilisere for å sikre næringsutvikling og samfunnstrygghet.

– Vi må vise til konkrete resultater: kvantesatsingen, radiofarmasi og investeringer fra Novo Nordisk-fondet. Vi må tørre å feire det vi får til! I 2026 flytter vi inn i det nye Livsvitenskapsbygget, som blir en enorm mulighet for økt samhandling. Som Gro Harlem Brundtland sa: Det er typisk norsk å være god. Vi vet vi kan, nå må vi også gjøre det, avslutter Mikkelsen.

Les også: Norge i en ny geopolitisk virkelighet: Tempoet må opp