Forskningsfinansiering: Nordisk samarbeid fyller drivstoff på den norske innovasjonsmotoren

Mandag 1. juni 2026 samlet Oslo Science City, Handelshøyskolen BI, SINTEF og Universitetet i Oslo toppledere fra akademia, global industri, oppstartsmiljøer og politisk ledelse på Handelshøyskolen BI.

Temaet for dagen berører kjernen i Norges fremtidige omstilling: Hvordan sikre den forskningsfinansieringen som gjør at fremragende kunnskap overhodet kan utvikles i laboratoriene, og hvordan sikrer vi at den tas raskere i bruk til verdiskaping og samfunnsnytte?

Bakgrunnen er alvorlig. Finansieringsstrukturene og insentivene rundt forskningsdrevet innovasjon i Norge krever et kraftig løft for at vi skal holde følge internasjonalt. Tunge aktører i bransjen har i forkant stilt det ransakende spørsmålet: Hvorfor lar vi jobbene gå til Sverige og Danmark?

Svaret handler i stor grad om at Norge mangler forutsigbare og langsiktige kilder til finansiering av forskningsbasert innovasjon og skalering– noe som gjør at våre nordiske naboer fort kan sitte igjen med hele gevinsten når forskningen skal omsettes til nye produkter og tjenester.

Motoren står stille uten drivstoff

Vertskapet for dagen, daværende rektor ved Handelshøyskolen BI, Karen Spens, og administrerende direktør i Oslo Science City, Christine Wergeland Sørbye, åpnet konferansen med en tydelig metafor: Forskningen er motoren i kunnskapsøkonomien, men forskningsfinansieringen er drivstoffet.

– Mer kapital er nødvendig, men det er også viktig hvordan den brukes. Forskningen kan løse viktige samfunnsutfordringer og skape nye muligheter. I Finland har de lykkes med å få akademia og næringsliv på samme lag. Det handler ikke om å selge sjelen sin, det handler om å satse på forskning som gir reell verdi til samfunnet, sa Karen Spens.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland bekreftet at regjeringen deler denne utålmodigheten. Hun understreket at forskningspolitikk i 2026 også er blitt sikkerhets- og beredskapspolitikk, og at terskelen for samarbeid må ned.

– Vi skal fortsette å ha en sterk offentlig finansiert forskning i Norge, men vår store utfordring er at vi i for liten grad klarer å ta denne forskningen ut i verdiskaping. Vi må øke den private forskningsinnsatsen og skru hodene våre mot å ta kunnskapen helt ut i samfunnet, sa statsråden.

Les også: Norge i en ny geopolitisk virkelighet: Tempoet må opp

De nordiske superkreftene utfordrer Norge

Hvordan lykkes så våre naboland med å mobilisere enorme mengder kapital inn i forskningen? Svaret ligger i en kombinasjon av sterke, private stiftelser, langsiktighet og en uredd satsing på radikal innovasjon.

Sveriges største private forskningsfinansiør, Knut och Alice Wallenbergs Stiftelse, representert ved Executive Director Sara Mazur, belyste hvordan de utelukkende finansierer uavhengig grunnforskning på universitetene, men likevel stimulerer til innovasjon i en tidlig fase.

– Vi satser langsiktig på de beste forskerne over typisk fem år, fordi forskning tar tid. Samtidig støtter vi Proof of Concept-midler, som gjør det mulig å validere metoder og produkter tidlig, slik at de er forberedt på kommersialisering og samarbeid med industrien, forklarte Mazur.

Fra Danmark kunne Søren Nedergaard, Chief Portfolio Officer i Novo Nordisk Foundation, fortelle om et fond som bare i løpet av fjoråret delte ut over 1,5 milliarder euro til forskning og det livsvitenskapelige økosystemet. Han strakte ut en hånd til de norske miljøene for tettere forskningssamarbeid:

– Vi vil veldig gjerne finne norske partnere for å finansiere større prosjekter. Vi har fleksible rammer som gjør at vi kan skreddersy samfinansiering slik at det passer nøyaktig til formålet. Nå er vi på utkikk etter både offentlige og private aktører i Norge vi kan inngå slike forskningssamarbeid med, sa Nedergaard, og trakk frem helsedata og kvanteteknologi som opplagte områder for felles nordisk innsats.

Innovasjon er en lagsport

At global industri velger å investere der kunnskapsmiljøene er sterkest og mest samspilte, var et gjennomgående tema. Konferansen føyer seg inn i rekken av offensive initiativer i innovasjonsdistriktet, der det nylig ble inngått en historisk avtale: Nytt partnerskap skal styrke norsk livsvitenskap mellom AstraZeneca, OUS, UiO, SINTEF og Oslo Science City.

Johanna Lidén, medisinsk direktør i Norden for AstraZeneca, minnet forsamlingen på hva målet med forskningen faktisk er:

– Innovasjon er ikke innovasjon før det når pasienten og faktisk hjelper dem. Før det skjer, er det kun en god oppfinnelse. Men helsesektoren er under press, og Europa mister konkurransekraft. Innovasjon er en lagsport – vi må koble politikk, forskning, næringsliv og akademia sammen for å skape ordentlig gjennomføringskraft.

Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i SINTEF, trakk frem suksesshistorien Zivid (en spin-off fra SINTEF som i dag har Amazon som største kunde) for å vise potensialet som ligger i forskningsbasert innovasjon. Samtidig pekte hun på behovet for et mer helhetlig finansieringssystem:

– Vi har en kulturutfordring i Norge; vi har ikke kniven på strupen for å få opp det nye næringslivet slik de har hatt i Sverige og Danmark. Vårt finansieringssystem må i mye større grad støtte opp under hele verdikjeden – helt fra den radikale grunnforskningen, via den avgjørende teknisk-industrielle forskningen til den tidlige fasen der teknologien skal overføres til markedet enten som styrking av de eksisterende bedriftene, eller som etablering av nye leverandører til alt fra helse til forsvar. Evnen til å skape nye virksomheter ut av forskningen er helt avhengig av hvordan vi rigger prosjektene finansielt i startfasen. Et riktig samvirke mellom offentlig og privat kapital i en slik verdikjede kan skape stor verdi for Norge.

Det haster med gjennomføringen

Under de avsluttende panelsamtalene, ledet av Idar Kreutzer fra NHO og prorektor ved Handelshøyskolen BI, Thomas Hoholm, ble det etterlyst en helt annen sense of urgency i den offentlige debatten. Øystein Prytz, forskningsdekan ved Universitetet i Oslo, minnet om at investeringer i forskning har en enorm samfunnsøkonomisk avkastning, og viste til at hver euro investert i Horizon Europe gir 11 euro tilbake til samfunnet.

Avslutningen på konferansen ble preget av en analogi fra Eirik Fosse, direktør for innovasjon i Norges forskningsråd, som ga gjenklang i hele salen:

– I 1988 vant ikke Norge et eneste gull i vinter-OL. Det ble starten på en systematisk lagbygning, og 30 år senere er vi best i verden. Vi har akkurat de samme forutsetningene i norsk forskning og innovasjon. Mulighetene er der, men nå må vi bli enige om målet, løfte i flokk, og løpe i samme retning.

Ambisjonene er tydelige, og kunnskapsmiljøene står klare til å lede an. For å omsette forskning i verdensklasse til morgendagens vekstmotorer, gjenstår det nå å fylle økosystemet med det rette drivstoffet. Det betyr at vi må omsette ord til handling gjennom en treffsikker og offensiv forskningsfinansiering, sterkere akademiske og industrielle insentiver for forskningsdrevet innovasjon, og et forpliktende samspill som løfter hele den nordiske regionen.